Godt nyttår! The international language of salsa dancing

Jeg er i Tokyo, 7 timer inn i det nye året – 2014, i Norge er det fortsatt 2013. Det er altfor tidlig om morgenen, jeg sliter litt med tidssonene kan du si… Merkelig at jeg jeg ikke får sove nå for kroppen min er utslitt etter å ha danset inn i 2014.

I fjor skrev jeg blogginlegget Godt nyttår, smile and bounce! 2. januar. Da hadde jeg tilbragt nyttårsaften i Ho Chi Minh City, dansende med en gjeng folk fra hele verden og 1 million vietnamesere. Jeg liker å gå inn i det nye året i et nytt land, i møte med en annen kultur og også denne gangen danset jeg inn i det nye året. På en salsaklubb med 100 gale japanesere og noen andre. De første jeg sa godt nyttår til var en SAP-konsulent fra Canada, en hjernekirurg fra India og en full salsadansende japaneser.

Noen timer tidligere hadde jeg deltatt på en salsaklasse på samme sted, der alt var på japansk og alle andre snakket kun japansk (de snakker ekstremt dårlig engelsk her). Men det gikk helt fint, for det internasjonale språket salsa er ikke muntlig, det er musikk, rytmer og bevegelser. Og man kommer langt med et smil:)

Jeg har danset salsa i Barcelona, Lima, London, San Fransisco, Miami, LA, Hamburg m.m. Stort sett over hele verden kan du finne en salsaklubb og glade salseros og salseras. Jeg er på ferie i Tokyo alene. I mitt tidligere blogginnlegg om det å reise alene skrev jeg at kveldene ofte kan bli litt kjedelige (spesielt når du er alene som jente og ikke lenger bor på busy hostels med mange andre reisende). Men salsa kan du fint gå ut og danse alene, også i Japan, på nyttårsaften!

Nyttårsaften er forresten ingen big deal i Japan, det er mer bare en ferie, jeg så rester av en slags gatefest ved Shibuya crossing, men litt over 24.00 var den allerede over, for mange er det en helt vanlig dag. Og 1. nyttårsdag besøker de fleste shrines eller templer, det skal jeg også gjøre i dag (bare prøve å sove litt til først…).

salsa

¡Feliz Año Nuevo! Godt nyttår! 

Hug til si heimlege strand

Urke, Hjørundfjorden, Sunnmøre! Det finnes ikke vakrere sted, spesielt ikke på slike sommerdager. Fjorden er så dyp, dyp blå, himmelen like så. Fargene er så sterke at jeg nesten blir svimmel, fjellene så spisse og stolte at jeg får frysninger.

Noen bilder fra fantastiske sommerdager i heimbygda Urke, blant annet fra Saksa, Gallesteinane, Norangsfjorden, Hjørundfjorden og Urke.

20130811-111340.jpg

20130811-111427.jpg

20130811-111457.jpg

20130811-111532.jpg

20130811-111603.jpg

20130811-111642.jpg

20130811-111858.jpg

20130811-111921.jpg

20130811-111934.jpg

Fiiin uke

Den begynte med at Netlife Research ble kåret til beste sosiale medier-byrå på Social Media Awards. Det var veldig stas og jeg fikk ta imot prisen og snakket litt om den her.

Så fortsatte den med et veldig godt måltid på Oro Bar og Grill, digg fagdag på jobben, fredagspils og både Life of Pi og Django Unchained på kino. Bra filmer begge, men Django var konge. Resten av søndagen tilbringes i sofaen i selskap med House of Cards. Uke 6 FTW!

(Foto: Eirik Urke)

Bilde

Namaste

Følelsen jeg har etter å ha gjenomført Shirshasana (hodestående) og så avkobling som slutten på en yogaøkt er en av de aller beste jeg vet. Jeg kjenner at jeg har brukt kroppen godt og riktig, den kjennes sterkere og samtidig fullstendig avslappet, selvtilliten er på topp.

Egentlig har jeg ikke gjort så mye yoga de siste månedene. Første halvåret av 2012 var jeg oppe i ca 3 ganger i uka. Så sa fysioterapeuten at jeg måtte trappe ned, fordi jeg har for lange hofteleddsstrekkere og hofteleddsbøyere. Det er altså ikke bare bra for kroppen med yoga. Nå gjør jeg yoga 1 gang i uka og justerer litt på Ashtangaprogrammet for å ikke trigge disse strekkerne og bøyerne for mye.

Men selv om det tydeligvis ikke bare er bra for kroppen så kjennes det utrolig bra, det kjennes riktig og godt. Jeg anbefaler Ashtangayoga om du i tillegg ønsker å få litt treningseffekt ut av økta. Men ta et kurs! Du får så mye bedre utbytte og ikke minst riktig teknikk om du lærer det fra bunn. Jeg kjenner veldig mange som har fått yogaskrekken etter å ha stukket innom på en tilfeldig time uten å kunne noe særlig. Og med yoga er det bare en ting som teller, practice, practice, practice! Det er utrolig hvor raskt du merker effekt, men da bør du gjøre det jevnlig og helst et par ganger i uka.

20130202-185501.jpg

Ættebøker, Urkegjerde og Sesilie med S

Ein tur heim til Urke leier alltid til ein stor dose nasjonalromantiske kjensler og nysgjerrighet på forfedre og historien til bygda og garden. Bøkene om Hjørundfjorden og ættebøker er alltid spanande. Og med spesialhefter som «Då traktoren kom til Urke,» er ein sikra ei god dose humor og nostalgi.

Det at Hurtigruta for fyrste gong på 20 år legg om ruta og skal leggje til kai på Urke 60 dagar i året, gjer ikkje den stolte kjensla mindre. I år har jula vore roleg (i motsetnad til i fjor med orkanen Dagmar) og det vart god tid til kikk i ættebøker.


Sesilie med S
I følgje Statistisk sentralbyrå er det 32 stk. i Noreg som heiter Sesilie til fornavn. Ikkje rart då at eg ofte får spørsmålet «Heiter du verkeleg Sesilie med S?» Svaret på kvifor ligg også i ættebøkene. Mamma og pappa fann ei Sesilie med S i slekta i ei slik ættebok og bestemte seg med det som bakgrunn. Diverre finn vi ikkje akkurat kvar no, men det var i alle fall inspirasjonen. Ein annan historie ved navnet var at dei ikkje fekk lov å døype meg Sesilie med S. Fordi det ikkje sto i det store navneregisteret. Dei måtte difor døype meg Cecilie og så søkje om endring og betale 50 kr for ny dåpsattest i etterkant.

Ein skulle tru at det var viktig å skrive navn rett i ættebøkene, men :)

Ein skulle tru at det var viktig å skrive navn rett i ættebøkene, men det har dei ikkje klart her..

 

Urkegjerde
Det høyrer med, eit bilete av Urkegjerde. Eg vaks opp på garden til høgre. Urkegjerde er den fremste delen av bygda Urke og består av to gardar.

20121225_133223

 

Reise alene?

One travels more usefully when alone, because he reflects more. 
Thomas Jefferson

Jeg reiser noen ganger alene på ferie. Og jeg liker det. Jeg kjenner mange som egentlig har lyst, men synes det er skummelt og derfor aldri reiser alene. Så jeg har samlet mine beste jeg-reiser-alene-tips til dere. Og til dere som gjør det, men bare vil ha flere tips.

Jeg reiser alene, ikke fordi jeg må (bortsett fra noen ganger i jobbsammenheng), ikke fordi jeg ikke finner noen å reise med, men fordi jeg har lyst. Jeg liker å kunne gjøre akkurat det jeg selv vil. Jeg liker også å reise sammen med noen, det handler absolutt ikke om det. Men for meg er reisemålet, reisen i seg selv viktigst. Det bestemmer jeg først, så finner jeg ut om det passer å reise sammen med noen.

Her er tipslisten min:


Reis til et sted der det skjer noe eller ha en annen plan for reisen

Det er kjedelig å være alene et sted der det ikke skjer noe, du bør reise til steder der det er et visst grunnlag for enten å treffe  folk, se og oppdage mye eller der du skal noe annet. Jeg har vært alene i New York, det er helt perfekt, du kan ikke kjede deg i New York. Jeg har vært alene i Goa, India. Der skjedde det veldig lite, men jeg hadde en plan om å konsentrere meg om yoga og mange gode bøker til stranden. Det var også veldig fint.


Tenk gjennom hvor lenge du synes det er ok å være alene

For meg er det en grense for hvor lenge jeg synes det er ok å være alene på ferie. Den er på ca en uke. Da er jeg lei, vil være sammen med folk jeg kjenner, også om det er mange å være sammen med der jeg er faktisk. Når jeg er på jobbreise prøver jeg å ta en dag ekstra. Greit å få litt utav at man har en jobb med mye reising. Men jeg tar sjelden mer enn en dag eller to, nok til å ta inn stedet jeg er på, nok til å føle at jeg fikk med meg litt mer enn innsiden på et hotelrom.


Få deg en hobby

Med det mener jeg ikke at du skal begynne med salsa for å gå ut og danse i fremmede land (selv om jeg faktisk med stort hell har gjort akkurat det og hatt det kjempegøy ute alene). Jeg mener mer at det er veldig ok å ha noe å konsentrere seg om der du er. Som å ha et fotoprosjekt som jeg ofte har. Jeg føler meg liksom ikke alene når jeg er ute med kameraet. Eller skrive reisedagbok eller blogg, eller finne enkelte ting du vil se (som alle vintagebutikkene i New York, alle de beste kaffestedene i London eller alle de særeste museene i Berlin). Lær deg mer av språket til landet du er i, det gir også fordeler når du vil bli kjent med folk.

Jeg anbefaler blogging. Da jeg startet på denne bloggposten satt jeg på Heathrow, London (hadde vært på jobbreise  Brighton og en ekstra dag der alene). Flyet mitt var forsinka, jeg var lei av boka mi og ville helst hjem. Så begynte jeg å tenke på denne bloggposten og der hadde jeg plutselig noe annet å bruke tiden min på. Vil du ikke ha en full blog, anbefaler jeg Tumblr. Enkel sak å opprette, perfekt for å dele reiseinntrykk enten det er med ord eller bilder.


Bøker, bøker bøker

Kjipt for deg om du ikke liker å lese, når du reiser alene må du nesten ha noe å gjøre når du sitter på kafeen, eller parken eller ved middagen eller alene på rommet om kvelden. Det er definitivt flere av stundene der du har behov for en bok enn når du reiser sammen med noen. Og les gjerne om landet du er i. Ikke bare reiseguider (selv elsker jeg dem), men andre bøker om kulturen der du er. Nomaden i Oslo er perfekt for dette. Jeg anbefaler blant annet bøkene til Torbjørn Færøvik om du skal til Kina, India og Manhatten av Torgrim Eggen om du skal til New Yor eller Dublin av Frode Grytten om du skal til Dublin. Ikke bare har du noe å lese på, men du får nyttig informasjon og gode ideer om landet du er i/skal til.

Og til det med reisguider, jeg liker dem på iPad og slikt også altså, men akkurat her er den digitale meg plutselig glad i papirbøker. Når jeg reiser alene finner jeg meg en deilig kafe om morgenen, et sted der jeg kan sitte en stund med kaffe og reiseguiden min og lage fine planer for dagen. Det er blant de fineste stundene jeg har når jeg reiser.


Finn sosiale steder

Det krever faktisk litt trening, men skal du ut og spise eller bare ta deg en øl bør du se etter sosiale steder. Steder der det er mye folk, litt liv, musikk. Der det ser behagelig ut å kunne sitte for seg selv med en bok eller det ser lett ut å komme i snakk med noen. Kveldene er kjipest når du reiser alene, og er du jente er det kanskje begrenset hvor du kan dra også, med tanke på trygghet. Da er det viktig  finne slike steder, som gir et sosialt inntrykk. Å sitte på en fin, stiv restaurant funker dårlig.

Men apropo at det er kjipt å spise alene. Alt kan endres om du bare har den riktige innstillingen. Monica lot matnerden i seg vinne over frykten og hadde flotte opplevelser med å spise alene på fine restauranter i London.

Et annet tips her er å bo på hostel. Det er kanskje ikke like aktuelt for alle og selv er jeg ferdig med den perioden nå. Men det finnes ikke bedre steder for å bli lett kjent med nye folk.


Reis på gruppetur

Dette rådet ville jeg ikke gitt for 4 måneder siden, men etter turen til Peru med Gadventures har jeg ombestemt meg. Jeg var særdeles skeptisk til å reise i gruppe, jeg liker liksom å lage min egen greie, ikke gå i flokk og følge. Men slike turer som med Gadventures er ikke som chartertur til syden. Ja, du må forholde deg til en gruppe og en gruppeleder, men du kan ofte gjøre ting på egenhånd også og det er faktisk litt deilig å slippe å tenke så mye selv. Du bare vet at opplevelsene kommer dag etter dag. Og det er nok av folk å henge med uten å måtte anstrenge seg.

Men her må du velge hvem du reiser med bevisst. Du må vite hvilken type tur du vil på og hvilken alder de fleste er på som reiser med den turoperatøren. Mange av de norske har høy snittalder på gruppene sine, for høy for meg og jeg har aldri vurdert dem.  Men Gadventures har en snittalder på et sted i 30-årene og da funker det fint.


Travel and get lost

Dette gjelder uansett, ikke bare når du reiser alene. Kast kartet og gå en vei du ikke ville gått, du ville garantert se ting du ikke hadde forventet. For meg sørger en dårlig retningssans gjerne for at det skjer uansett:) Bruk sunn fornuft selvsagt, vit hvilke områder du ikke bør gå i.


Bruk sunn fornuft

Du er litt mer sårbar alene og kanskje spesielt om du er jente. Her sverger jeg til trygg fornuft. Det samme som gjelder hjemme. Du går ikke i områder som du vet er utrygge (dette er som regel lett å finne ut av) alene (eller sammen med noen for den saks skyld), du dropper de mørke bakgatene og du holder deg edru nok eller tar en taxi hjem/til hotellet. Store byer er ofte best, New York er så folksom hele døgnet at jeg aldri følte meg utrygg alene. Strendene i Goa var faktisk mer skumle etter mørkets frambrudd.


Gjør det du vil!

Grunnen til at du bør reise alene, du kan gjøre akkurat som du vil og jeg lover deg at du kommer til å gjøre ting du ikke ville gjort om du reiste med andre. Det er noe med mulighetene, det at du ikke må ta valg sammen med noen som fører deg i andre retninger. Som gir deg mer på sin måte.

Har du andre tips, legg gjerne igjen i kommentarfeltet.  Reis, gå deg litt vill, lær deg å trives i eget selskap, vær sosial og skaff deg en god bok. Da er det å reise alene mer enn bare fint.

Landet

Har endelig landet etter Webdagene. Eller det har jeg sannsynligvis ikke, for klokka er 03.30 om natten og jeg er lys våken til tross for stort underskudd på søvn den siste uka. Men Webdagene er iallfall over og hodet mitt begynner å bli ferdig med å fordøye alle inntrykkene og tilbakemeldingene.

Jeg er altså ansvarlig for Webdagene, Norges viktigste webkonferanse. 3 dager, over 400 deltagere (ny deltagerrekord), nesten 40 foredragsholdere fra hele verden, 15 fine kolleger som staff. Det er et stort prosjekt og enormt mange ting som skal klaffe. Hjernen min har gått på høygir i nesten en mnd. nå og den siste uka har jeg knapt hatt et sekund fri. Det tar på. Men du så gøy det er!

Meg og konferansier Aslak Borgersrud på scenen under konferansefesten. Foto: Eirik Urke

Jeg er så utrolig heldig som får jobbe med det fagfeltet jeg liker aller best, nemlig web, og samtidig organisere og strukturere, fikse fester, lage nettsider og jobbe med de aller beste designerne og fagfolkene som også er mine kolleger. Men det aller aller beste er å oppleve den nydelige energien blant deltagerne. De er webentusiaster i ordets virkelige forstand.

Og det er slik at selv om evalueringen ikke er komplett enda så vet vi at årets Webdagene en suksess. Jeg sliter litt med å ta til meg alle lovordene, for underveis er jeg den som ser alt det som ikke fungerer. Men nå begynner  det å synke inn, jeg blir glad inni meg når jeg tenker på det og så stolt over det vi har laget. Hodet er fullt av ideer for neste Webdagene, for den jobben er selvsagt igang. Det tar nemlig et år den prosessen med å lage en slik konferanse. Og da er det ikke rart at det tar litt tid å lande når det er ferdig,

Jeg er samtidig full av ydmykhet. For vi lager en konferanse som koster en del, da skal vi også gi deltagerne virkelig valuta for pengene. Det krever, vi må levere og vi må fikse det som ikke funket.

Jeg ble veldig glad da jeg leste denne bloggposten etter konferansen. Hun peker på både det faglige innholdet og opplevelsen som helhet, akkurat det vi jobber så hardt for. Og jeg er så enig med foredragsholder Josh Clark, vi som jobber med web, vi har verdens kuleste jobb!

Og nå, nå må jeg prøve å sove. Lande enda litt mer.

Verdensmester i å endre treningsform

Det er meg det. Ikke fordi jeg liker så veldig godt å bytte hele tiden, mest fordi jeg må. I dag er en slik dag der «alle» jeg kjenner skal løpe langt i Oslo sentrum. Det skulle jeg gjerne gjort også, jeg liker å løpe. Men knærne mine sier stopp etter 4 km, da blir det liksom litt kjedelig.

For jeg er en av de som nesten alltid har en eller annen skade som påvirker treningen min. Det meste skjer i knærne som har senskader etter jeg fikk leddgikt i tenårene og fortsatt har en liten betennelse. Sannsyligvis stammer diverse tidvise ryggproblemer også fra perioder med feilbelastning pga. hovne knær osv.

Så alt henger litt sammen med alt og konklusjonen er at jeg må lytte til kroppen min ellers skjærer det seg. For det er ikke det at jeg ikke tåler smerter. Jeg kan godt løpe med smerter i knærne jeg, men det er ikke spesielt bra for kroppen min, løpestilen blir ikke akkurat riktig når man halter. Så når jeg har perioder med store kneproblemer, sykler jeg. Når jeg ikke kan trene styrke pga. en skade i ryggen, gjør jeg yoga osv.

Og jeg er ikke sånn veldig lei meg og frustrert altså, men litt blir det jo. I fjor løste jeg joggekoden og var veldig fornøyd med det. Det gikk ca 2 måneder, så sa knærne mine stopp. Og så videre – dere har skjønt greia nå. Det betyr at jeg ikke kan planlegge å løpe et løp eller delta i andre konkurranser. Eller dvs. jeg kan jo det. Men jeg hater å bli skuffet og måtte bryte, derfor har jeg lagt meg på et nivå der jeg er klar over at jeg må bytte treningsformer innimellom og jeg liker å trene for treningsens skyld og trenger ikke ha mål for treningen utover at jeg vil holde meg i form.

Og til de som måtte lure – jeg går til fysioterapeut som er dyktig og får hjelp til å fikse det som kan fikses. Og jeg har lært ganske så mye om trening opp gjennom årene, så jeg vet hva jeg snakker om. Og det er ikke bare å spise mer laks så blir knærne bedre (siste der var råd fra PT på Sats…).

Det hjelper at jeg liker å trene. Jeg er glad for at jeg har kommet dit at jeg ikke må ha et løp eller annen konkurranse som motivasjon. Og variasjon i treningen er jo bare bra. Jeg tror flere hadde blitt fornøyd med egen trening om de senket ambisjonene litt. Jeg synes det er viktig at treningen og formen er et mål i seg selv. Men misforstå meg rett, det er kjempebra at mange virkelig motiveres av å skulle delta i et løp eller sykkeritt. Og dere er kjempeheldige som kan det. Jeg tror likevel flere har godt av å trene for treningens skyld og ikke minst variere treningsform mer.

Jeg tror mange skader blir langvarige fordi man tviholder på en treningsform som ikke er bra for den skaden. For meg er det viktigste å alltid kunne trene, derfor har jeg lært meg en drøss ulike treningsformer, jeg har alltid et annet alternativ jeg liker om jeg må bytte. Og kroppen min har det mye bedre på den måten.

Sunday bliss ved Østensjøvannet

Litt småsliten på en søndag. Travel jobbeuke og fuktig kveld i går gjør sitt med kroppen. Men ingenting klarner hodet som frisk høstluft og det er bare så utrolig digg å bo 3 minutter fra flotte Østensjøvannet.

Har blitt utrolig glad det vannet, har til og med meldt meg inn i Østensjøvannets venner. De som sørger for at dette området er så flott fortjener jammen den hundrelappen fra meg.

Nå er hodet klarere og jeg er klar for litt jobbing igjen. Webdagene er mindre enn to uker unna og da er jobbmengden ganske stor. Men veldig gøy å jobbe med da.

20120916-144858.jpg

Ny reise booket, ro i sjelen

Når jeg først blir hektet på å reise, klarer jeg ikke roe meg før jeg har gjort noe med det. Noen ganger hjelper det med en liten jobbreise, denne gangen måtte det mer til.

Etter opplevelsene i Peru er jeg bare hekta på å se mer av verden. Jeg har brukt noen uker på å bestemme meg og landet etterhvert på Kambodsja. Jeg har hatt lyst til å reise dit siden min bror var der for noen år siden. Det er sjelden noens bilder og fortellinger fra et land inspirerer meg så mye, men historiene fra Kambodsja gjorde det.

Kambodsja er et land som har gjennomgått fryktelige ting etter Røde Khmers herjinger. Det er også et vakkert land og Angkor Wat tempelet gleder jeg meg virkelig til å se.

Jeg skal reise alene, men på tur med Gadventures også denne gangen. Turen starter i Ho Chi Minh City i Vietnam med blant annet en dags båttur langs Mekong Delta. Og ender i Bagkok. Så jeg får faktisk besøkt tre land jeg ikke har vært i før! 5 av de 9 dagene turen tar tilbringes i Kambodsja. 11 dager tilsammen (i desember/januar) skal jeg tilbringe i Asia. Gleder meg!

(bildet er fra Angkor Wat og lånt fra Gadventures sin reisebeskrivelse)

20120901-190406.jpg

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"