Ser du var på ….. i helga, så kult

Spørsmålet «Hva gjorde du i helga da,»  er ikke så relevant lenger. Nå er det mer «Ser du var på fjellet i helga.» Det samme med, «Hva gjorde du i påska?» osv. Fordi vi allerede har dokumentert alt behøring på Facebook og/eller Instragram og/eller Twitter. Og sikkert et par andre steder også. Nå har jeg (noen) venner og kolleger som ikke dokumenterer alt de gjør, men veldig mange gjør det, og jeg gjør det selv.

Jeg har lurt litt på om dette gjør at vi kommuniserer mindre In Real Life, fordi vi vet. Jeg tror det motsatte, jeg tror det bidrar til mer og mer interessant dialog. Fordi vi har et utgangspunkt, fordi vi allerede har noe vi synes er interessant å bygge på.

På min jobb er vi nesten alle på Twitter og de fleste er venner med hverandre på Facebook. Det tror jeg bidrar til et bedre arbeidsmiljø, en bedre kultur. Grunnen er at ved å vite mer om hverandre på det private plan, har vi mer informasjon til å bygge et godt kollegie. Vi vet mer om interessenene til hverandre. Ergo vi har mer å snakke om. Og vi knytter enklere nærere kontakter basert på kunnskap om interesser vi sannsynligvis ikke hadde visst om ellers.

Det samme gjelder vennene mine, jeg setter pris på å se at de har det bra, at de gjør noe gøy i helga. Eller å vite at alt ikke er bra og ta kontakt for å følge opp. Løste vi dette før også, gjennom telefon og sms? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er bra å dele mer, å være mer åpen. Og det er ikke sant at alle bare deler det som er positivt. Klart vi deler mest positive ting, det ligger i vår natur. Men mye av det som deles er et godt utgangspunkt for å snakke om ting som ikke er så lystbetont også.

Det er ingen tvil om at sosiale medier beriker mitt sosiale liv, men ikke alene digitalt. Som Ida Jackson sa det så fint på Webdagene «Øl er et vel så viktig sosialt medie som Twitter.»

11 responses to “Ser du var på ….. i helga, så kult

  1. Jeg er absolutt enig med deg, Sesilie. De sosiale mediene beriker mitt liv og jeg føler jeg har enda bedre kontakt med folk jeg ser sjeldent enn jeg ellers hadde hatt. Med kollegaer er ofte praten som du sier «jeg så du…i helga». Eller etter ferie, hvor jeg oppdaterer mye (eller hva tilgjengelig wifi gir meg mulighet til), så spør kollegaer og venner ofte om spesielle ting jeg gjore ferienn istedet for bare «Hva gjorde du i ferien?», selv om det spørsmålet selvfølgelig ikke er helt borte.

    Jeg føler også at jeg har fått et mye nærmere forhold til føere av mine kollegaer, blant dem min sjef, siden jeg hele tiden får innblik i deres privatliv på Facebook.

    Jeg bruker også Facebook nesten slm en kalendaer som ofte (men selvfølgelig ikke alltid) viser hvor jeg er og hva jeg driver med. Jeg forventer nesten at alle andre gjør det også og sjekker Facebook for å se hvor folk er om jeg ikke får tak i de på telefonen.

    Litt morsomt er det også når jeg som er en som oppdaterer MYE, hele tiden, får en SMS fra en venninne som lurer på om alt er bra med meg siden jeg ikke hadde skrevet noe på Facebook på noen dager.

    • Jepp. Ja, akkkurat det med at folk lurer på hva som skjer når du er fraværende tenker jeg at er bra fordi noen er obs og lurer på om alt er bra osv. Også et godt utgangspunkt for dialog.

      Men det kan være litt negativt også, spesielt på Twitter har jeg en sånn «må svare med en gang» greie og det blir litt stressrelatert. Det kan være lurt å «lære» andre opp til at man ikke alltid er på.

      Jeg har blitt litt flinkere, men må øve mer.

  2. Også helt enig! Har på ingen måte inntrykk av at man har mindre å snakke om IRL etter sosiale medier, nå har man heller flere samtaletemaer nettopp fordi man kan holde seg oppdatert på folk gjennom Facebook, Twitter ++-. Har faktisk ofte innsett at jeg har hatt mer til felles med folk etter at jeg har sett oppdateringene deres i sosiale medier, og dermed blitt bedre kjent med de i IRL etterpå.

  3. Flott bloggpost! Det er politisk korrekt å “disse” sosiale medier, og selv gjør jeg det ofte selv i ulike sammenhenger. Jeg kjenner meg godt igjen i at det at man vet mer om hverandres private liv, kan gi bedre miljø på arbeidsplassen. Mange lunsjsamtaler kickstarter fordi man har litt bakgrunnsinfo, slik som du beskriver.

    Å erstatte tvilsomme amerikanske såpeserier med sosial-medie tid der man bl.a. får innblikk i arbeidskollegers interesser, tror jeg kan være en fin byttehandel.

    Men sosiale medier er også en konstant fristelse til avbrudd og “rømming” fra tyngre arbeidsoppgaver. Bevissthet rundt dette vil det uansette være stort behov for.

  4. Gro

    Godt skrevet! Skal huske på disse argumentene neste gang jeg havner i en diskusjon om Facebook etc:)

  5. Tilbaketråkk: Mer eller midre sosial med sosiale medier? « På strak Line

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"
%d bloggers like this: