Yoga forever

Etter India har jeg gjort yoga minst 3 ganger i uka (lite opphold i Peru bare). Jeg har virkelig kommet inn i det og blitt akkurat passe avhengig, slik jeg vil være. Kroppen min trenger yoga nå. Det er bra. Og slik vil jeg det skal være for alltid.

For å markere at yoga skal være en viktig del av livet mitt har jeg tatovert Om-tegnet på foten (http://en.wikipedia.org/wiki/Om) Tatoveringen tok jeg i Peru, så den vil alltid minne meg på den turen også. Veldig fornøyd.

20120729-121748.jpg

Fisketur på Hjørundfjorden

Med far, bror og niese

20120728-190648.jpg

20120728-190711.jpg

20120728-190735.jpg

20120728-190759.jpg

20120728-190825.jpg

20120728-190847.jpg

20120728-190905.jpg

20120728-190923.jpg

20120728-190938.jpg

20120728-191845.jpg

Viva el Peru – reiseblogg

Oppsummeringen lyder så: denne to-ukers turen til Peru er den beste reisen jeg noen gang har hatt. Opplevelsene, naturen, menneskene, maten, kulturen. Alt var bra!

Om turen
Jeg og min venninne Monika reiste til Peru med Gadventures på turen Peru multisport. To uker der vi fikk se noe av det flotteste Peru har å by på. Og flere ting fikk vi se på en helt spesiell måte gjennom offroad og downhill sykling, kajakk og hiking i fjellet. En god porsjon adrenalin kombinert med fantastiske opplevelser. Her kommer en oppsummering av høydepunktene. Og litt til.

Lima og Cusco
De første par dagene tilbragte vi i Lima før vi tok fly til byen Cusco. Lima er ikke veldig spesiell i seg selv, men det var koselig i Miraflores-distriktet der vi bodde og byen har mye god mat og hyggelige folk.

Cusco er ganske turistifisert siden den er et av knutepunktene for de mest populære turene i Peru. Men det er likevel en veldig hyggelig by som har bevart sjarmen og har mange flotte bygninger og viktig historie. I to runder tilbragte vi ca 3 dager der og kunne gjerne vært lenger. Mye god mat, smakte blant annet Gunniea pig, en opplevelse i seg selv. Utelivet der er også bra og jeg anbefaler blant annet den irske puben Paddys og klubben Mythology. Og Cusco har den Starbucksen med finest utsikt. Cusco ligger på 3500 meter så her fikk vi kjenne på det første snevet av høyden, bare det å gå opp en liten bakke var plutselig veldig slitsomt.

Offroad og Ollyantaytambo
De neste to dagene var viet det vi trodde skulle være en rolig sykkeltur i Sacred Valley, men viste seg å være hardcore offroad og downhill-sykling med fulldempede sykler og full beskyttelse. Jeg var nok ltt bekymret som aldri har syklet offroad før. Men du så gøy det var! Og for en måte å se og føle naturen på. Det beste jeg gjorde på hele turen.

Den første dagen syklet vi fra 3700 meters høyde ned mot Sacred Valley og endte i den hyggelige byen Pisaq. Vi var også innom en farm med all typer Lama, Alpaccas og deres morsomme slektninger og guiden ga oss veldig god informasjon om både historie og kultur underveis.

Dag to var litt tøffere og ren downhill med knappe svinger og stup der du lett kunne sykle rett utfor. Adrenalin! Flere i gruppa måtte innta bussen den siste biten og det var gøy å være en av de tøffe som syklet hele veien (ok da, vi gikk av syklene i de bratteste, smaleste, mest svingete områdene, men likevel). Denne dagen startet vi ved Inca ruinene i Moray og syklet ned til saltminenen i Maras. Fantastisk syn begge deler.

Mellom syklingen bodde vi i den lille byen Ollantaytambo som også er et viktig utreisepunkt for Machu Picchu o.l. og er omringet av arkeologiske sites. Igjen litt turistifisert, men med sjel og veldig vakre omgivelser og bygninger. Likte meg veldig godt det.

Lares trek
De fleste forbinder Peru og Machu Picchu med Inca Trail. Men siden vi bestilte tur sent fikk vi ikke plass der, det er begrenset antall plasser. Forslaget til alternativ var Lares Trek som er en mer kulturell hiking-tur i motsetning til Inca Trail som handler mer om historie og arkitektur. Og Lares trek var en veldig veldig flott tur. 3 dager med hiking og camping i to netter, fantastisk natur og på denne turen besøkte vi flere små fjellaandsbyer langs veien, ga frukt til barna og besøkte en gammel kone i den lille trehytta si. Virkelig en reise i kulturen.

Det høyeste punktet var på 4650 m over havet. Og de par timene opp ditt var beintunge. Merkelig hvordan man tror man er i god form, men høyden tar knekken på det meste av selvtillit. Selv den minste bakke blir beintung og det føles som det tar flere minutter å hente inn igjen pusten. Men vi kom oss opp og det var ikke mange timene som var så tøffe. Det meste av Lares Trek er en rolig fin tur og flott natur med fargerike mennesker langs veien.

Vi traff heller ikke mange andre turister, så vår lille gruppe på 12 personer + x antall guider, bærere, kokker, lamaer, esler og hester hadde 3 dagers vandring nesten for oss selv. Jada, det var en slik tur der vi slapp å bære selv og det var faktisk lamaer som bar det meste for oss. Og vi hadde med noen fantastiske guider og kokker. De gjorde alt for å gjøre opplevelsen flott – og det ble den. Maten var fantastisk, vi fikk tre retters måltid flere ganger, varme supper, varm grøt til frokost, kake, popcorn og uendelige mengder Coca-te. Coca-te er laget av Cocablader og skal gi energi og hjelpe mot høydesyke.

På dagen var været helt strålende, hele de to ukene faktisk. Men natten på camping ble tøff. Med 5-10 minusgrader føltes det som 4 lag ull, alpakkalue og votter ikke hjalp i det hele. Men det var deilig å bli vekket i teltet om morgenen med en varm kopp coca-te:)

Den ene kvelden hadde vi også skikkelig campfire. Vi drakk varm rødvin, sang sanger fra hverandres land og hørte peruiansk fløytespill av guiden. En helt nydelig kveld!

Jeg anbefaler absolutt Lares trek, jeg kommer aldri til å glemme de nydelige barna vi traff på veien. Bare ta med nok klær.

Machu Picchu
Lares Trek går ikke til Machu Picchu slik Inca Trail gjør. Men det gjorde ingenting. Vi hadde hatt vår gåtur og tok bussen den siste biten til Machu Picchu kl 06.00 om morgenen for å være der når sola stod opp og før alle turistene og alle fra Inca Trail kom). Machu Picchu er  akkurat så nydelig som man tror det er og litt til. Å se sola stå opp over fjellene var helt fantastisk. Og det er helt enormt stort. Vi var der i ca 5 timer og fikk likevel ikke sett alt. Må sees, slik er det bare.

Party i Cusco, tattoday og lærerstreik
Etter noen dager med hiking og Machu Picchu var det tid for å roe ned litt. Vi tilbragte halvannen dag i herlige Cusco og fikk med oss et par utekvelder på Mythology, en overraskende bra nattklubb. Og den ene dagen ble mer eller mindre tilbragt på Cuscos beste tattoo-shappe. 9 av 10 i gruppen (inkludert guiden), tok tattovering eller piercing. Vi kommer nok til å huske dette for alltid ja:)

Etter Cusco tok vi en fantastisk luksusbuss (kostet bare 70 kr for 7 timer) med de deiligste setene til Puno og Lake Titicaca. På dette tidspunktet hadde lærerne i området streiket i noen uker og aggresjonen var stor. Flere ganger på bussturen ble vi stoppe av veiblokkeringer. Lærere stengte veien med svære steinblokker og skrev ting på vinduet til bussen. Det er synd at behovet for den type aksjoner tydeligvis er stort. Hvis jeg skjønte det riktig har ikke lærerne der fått lønnsøkning på 10 år.

Puno, kajakk på Lake Titicaca og fotballkamp
De neste to dagene ble tilbragt på og ved Lake Titicaca, verdens høyestliggende innsjø (3800 meter). Lake Titicaca grenser mot Bolivia og har mange øyer.  Etter et par timers tur i motorbåt padlet vi i kajakk et par timer (enda en ting jeg gjorde for første gang, veldig gøy), retning mot Bolivia ;), men stoppet på øya Taquile for en deilig lunsj. På denne øya bruker mennene mye av sin tid på å strikke, rare greier.

Neste etappe gikk med motorbåt til øya Amantani, der vi skulle bo hos lokale familier den neste natta. Etter at vår mamasita (mammaen i huset) viste oss hvor vi skulle bo var det klart for fotballkamp mot de lokale. Hvem som vant kampen diskuteres enda, men med tanke på at de hadde en ganske stor fordel i fht høyden (vi var på 3900 meter), tror jeg vi sier at det var oss. En kopp kakao med baileys på den lokale baren før vi dro hjem til familien for middag. Der hjalp vi til litt og lirte ellers utav oss de spanske glosene vi kunne og iblandet med litt engelsk fikk vi snakket litt med barna i det minste. Vi kunne fortelle dem at vi jobbet med internett (de var veldig imponerte over det) og de kunne fortelle at vi nå var deres hermanas (søstre).

Etter å ha inntatt et måltid stort sett bestående av karbohydrater (potetsuppe etterfulgt av ris med potetstuing – de er glade i karbohydratene sine i Peru, driver du med lavkarbo vil jeg anbefale et annet reisemål), fikk vi på oss fargerike lokale drakter og var klare for dans på lokalet. De danser ca verdens kjedligste dans der, men ungdommene som spilte var flinke. Og de hadde Cusquena (øl), så vi klarte oss. Hele dette homestay-opplegget var ganske så turistifisert kan man si, men vi fikk da et lite innblikk i hvordan de levde og morsomt opplegg var det.

Siste dagen på Lake Titicaca besøkte vi Uros Islands, de flytende øyene som ser mest ut som et slags lekeland for barn. Også der var de nok mest opptatt av turistene og vi fikk se de rareste skuespill om hvordan de levde der. Men ok, noen lever der faktisk enda, i de små stråhyttene, og det var morsomt å være på et flytende marked og folkene var fargerike og hyggelige. Lunsjen vår fisket de opp fra sjøen mens vi ventet.

Mer streik og Arequipa
Etter Lake Titicaca var det meningen vi skulle tilbringe en dag i Puno før siste stopp Lima. Men streikeviljen var stor i dette landet og nå så det ut til at hele Puno skulle legge ned virksomheten de neste par dagene. Det ble derfor hurtigfikset en buss til Arequipa og nye flybilletter derfra til Lima dagen etter. Dette gjorde at fikk oss en meget kald busstur (akkurat da vi trodde vi var ferdige med å fryse) på 6 timer. Vi var nemlig oppe i 4500 meters høyde og bussen hadde ikke varmeanlegg. Vi varmet oss på Pisco (peruiansk brennevin) og Sprite. Og dagen vi fikk i Arequipa gjorde oss alle blide igjen. Nydelig by, omringet av vulkaner, med mer spansk utseende og noe mer moderne enn andre byer vi hadde vært i. Etter Arequipa var det altså Lima og så vamos a Noruega.

Gruppetur
Litt skeptisk til gruppeopplegg var nok denne jenta. Liker liksom å planlegge mine egne turer og har reist en del alene. 15 dager sammen med folk hele tiden og å dilte etter en guide virket litt tøft. Men det var helt motsatt. Folka i gruppa vår (9 stykker fra Canada, Irland, Australia, England og Norge i tillegg til gruppelederen fra Peru) var en gjeng fine mennesker i alderen 21-34 år og selv om noen gikk hverandre litt på nervene iblant gikk det veldig veldig fint. På Lares trek gikk vi også sammen med noen fra andre grupper. Vår CEO Jorge (CEO – Chief Experience Officer kalles guidene i Gadventures) var veldig veldig flink. Kunne mye, var avslappet, sosial og ansvarsbevisst og det var HELT greit å dilte etter. 

Og Gadventures kan virkelig dette med turer, de lager ikke bare en tur, men opplevelser hele veien. Det blir nok flere turer med dem.

Mer Sør-Amerika
Dette  var min første tur til Sør-Amerika og det blir garantert flere. Elsker kulturen, menneskene, ALT! Må nok tilbake til Peru også. Men neste tur blir kanskje Argentina eller Chile, eller?

Til slutt – tusen takk til Monika, mitt strålende reisefølge og tusen takk til Peru og Gadventures som har gitt meg den største reiseopplevelsen jeg noen gang har hatt!

Her kommer et lite bildedryss, flere av bildene mine finner du på Flickr.

liten gutt i Ollantaytambo

Inca ruins of Moray and Patcha Mama

Ollantaytambo

Søteste jenta på Lares trek

Glad jente på Machu Picchu

Sirasana på Machu Picchu

i Cusco

Sacred Valley

Inca ruins Pisaq

Inca ruins Moray

Klare for offroad

Salt mines, Maras

Bærerne våre på Lares Trek

På Lares trek

Camping Lares trek

På Lares trek

4650 meter over havet, Lares trek

«Sexy Lamas» på Machu Picchu

Machu Picchu

Peace, Machu Picchu

Lamas <3

Lake Titicaca

Kajakk på Lake Titicaca

Strikkende mann på Taquile

med Monika og barn fra Taquile

Fest på Amantani

Fersk fisk og øl på Uros Islands

Arequipa

God bok: Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

En liten bokanbefaling fra meg. «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping,» er skrevet av Haruki Murakami, en av mine yndlingsforfattere. Murakami løper, han løper veldig mye – sånn ca 10 km hver eneste dag. Han løper maraton og har vært med i et 100 km langt løp.

Boka er en slags kombinasjon av en selvbiografi, fortellingen om Murakamis løpeliv og hans filosofi rundt løping. Merkelig nok er det litt rart å se for seg at denne forfatteren løper så mye, så jeg blir virkelig fascinert og ganske gira på løping i tillegg. Og det er fint å få et lite innblikk i livet til mannen bak bøker som Kafka på stranden og Norwegian Wood (anbefaler begge).

Les boka om du vil bli inspirert, om du liker Murakami eller du bare vil lese en litt annerledes selvbiografi.

Ferie! Peru coming up

Reisefeberen stiger. Jeg har ferie. Første dag i dag. Den er så deilig den følelsen, å vite at jeg har fri i hele 4 uker. Og enda bedre – jeg skal oppleve et av de landene jeg har ønsket meg lenge, Peru.

I litt over to uker skal jeg og Monika være i Peru, vi reiser med Gadventures på denne fantastiske turen. Lima, Cusco, Puno, Ollantaytambo og Lake Titicaca. Vi skal på 2-dagers sykkeltur i Sacred Valley, gå Lares Trek (Inca trail var fullbooket, de slipper bare inn 500 per dag) til Machu Picchu og padle kajakk på Lake Titicaca.

Jeg gleder meg sånn! Nå er det pakking på agendaen. Ikke veldig enkelt når man skal til vinteren, men der temperaturen varier fra minusgrader og teltsoving i fjellene til opp mot 20 grader i Lima. Og man både skal gå, sykle og padle kajakk. Fikk oppdatert turutstyret litt for å si det slik. Synes det er deilig at vi skal være såpass mye i aktivitet. Ingenting slår komboen trening og opplevelser. Bilder kommer sikkert underveis på www.sesilie.tumblr.com og jeg skal selvsagt blogge etterpå.

Og jammen skal jeg ikke en tur til Urke etterpå også. Ferie er fine greier altså. Samtidig gjør den som regel at jeg er veldig klar for å jobbe igjen når de 4 ukene er over. Og da begynner jo innspurten til Webdagene:))

Bildet er delt med creative commons lisens.

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"