Goa, India #reiseblogg

Jeg har nettopp tilbragt en uke i Goa, India. Nærmere bestemt Ashvem Beach. Hvilket land, hvilke strender! I det store og hele en strålende tur.

Noe av det jeg har gjort:
– ligget på stranda
– lest 3 bøker
– trent yoga i 10 timer og funnet ut at jeg elsker Ashtanga yoga
– snakket med masse spennende folk
– spist deilig indisk mat til rundt 25 kr per måltid
– avvist selgere ca 100 ganger
– fått så mange myggstikk at jeg sluttet å telle
– irritert meg over løshunder
– vært på crazy kjøreturer på smale veier og sett mye kult på veien
– vært på marked og enda en gang innsett at pruting ikke er min sterke side
– blitt litt solbrent
– hatt fantastiske gåturer lang de vakreste strender

TuristIndia?
Goa er jo ikke ekte India, det er bare turistIndia, var mange sin reaksjon da jeg valgte å reise dit med mål om å samtidig se litt av India. Og ja, det er mange turister der og Goa påvirkes selvsagt av det. Men det er likefullt i India og for en som ikke har sett landet før får man et godt inntrykk. Av både de gode og de vonde sidene ved landet. Fargene, menneskene, kryddeluktene, barnearbeid, søppelproblematikk og kultur.

Ashvem beach og strendene i nord
Jeg var på Ashvem beach nord i Goa. Av mange omtalt som en av de fineste, men også roligste strendene i Goa. Jeg er enig. Stranda er helt nydelig og veldig rolig og deilig. Fra Ashvem kunne jeg gå helt til Arambol, som er den kjente hippiestranda og til Morjim lenger sør. Helt fantastiske gåturer. Jeg kunne gå uten sko, langs strandkanten eller ute i vannet hele tiden og passerte fantastiske strekninger med nesten folketomme strender. Det blåser en del i området, som er veldig deilig når gradstokken passerer 30 grader og luftfuktigheten er meget høy.

Jeg fikk nok ikke helt det rette inntrykket av folksomhet osv. siden sesongen var på hell når jeg var der i begynnelsen av april. Er du ute etter mer liv er nok Arambol eller Morjim bedre. I Arambol finner du en og annen gammel hippi, men også mer støv, bråk og søppel. Der og lenger sør finner du også flere av de dedikerte yogiene. En bakdel med Ashvem er at du ikke kan ta ut penger der og det er også lite butikker o.l. Då må altså et stykke avgårde for å få handlet osv. Men da er gåturen til Arambol som tok meg ca en time hver vei et godt alternativ.

Yab Yum Resort
Jeg bodde på Yab Yum Resort som lå på Ashvem Beach (hytta jeg bodde i lå bare noen meter fra stranda). Jeg valgte Yab Yum på bakgrunn av gode rewievs på Tripadvisor og andre steder. Målet var å finne et sted som lå på stranda og som hadde yogaklasser. Jeg ønsket meg yoga, men ikke å bo på en retreat eller en ashram. Ferie, strand og frihet var like viktig som yoga.

Yab Yum resort var helt fantastisk. De har et økologisk utgangspunkt og alle hyttene er bygget av naturmaterialer. Jeg bodde i en hytte kalt Dom, som er en rund stor hytte som utenfra ser ut som en kokosnøtt. Alle hyttene har egen «hage» med bord, stoler og hengekøye. Der ble frokosten servert hver morgen, når du ønsket det. Utrolig deilig og nydelig frokost med blant annet ferskpresset fruktjuice.

På Yab Yum tok de også ansvar for søppelproblematikken ved å filtrere vannet og dele ut flasker gratis mot at du leverte inn den tomme. Plastikksøppel er et stort problem i India. Yab Yum  er nok litt dyrere enn en del av stedene i området, jeg betalte rundt 500 kr per natt. Men da får du også et trygt og bra sted, eget bad, godt renhold og personale som hjelper deg med hva det måtte være.

-We can not read and write, but we can speak english
Selgere er en nok en av bakdelene ved Goa. Det er mange av dem og de er dyktige (les: masete og innpåslitne). If you cant beat them, join them, ble min løsning. Etter å ha sagt strengt nei til de mange jentene som solgte sjal en del ganger, begynte jeg å snakke litt med dem. Og fikk høre historier om hvordan de fra 12-års alderen jobbet hele sesongen med å selge på strendene i Goa. Resten av året bodde de i andre byer i India og jobbet stort sett på rismarkene. Flere av dem var den av barna i familen som jobbet slik at søsken kunne gå på skolen, eller de jobbet for at egne barn kunne gå på skole. Det koster rundt 5000 kr i året å ha et barn på skolen i India. Gjennomsnittslønnen der er på rundt 300 kr i måneden.

Som en av jentene sa, vi kan ikke lese og skrive, men vi kan snakke engelsk. Engelsk som de har lært gjennom jobben på strendene. Og tross alt tjener de nok bedre der enn på rismarkene og det er er tydelig at de blir påvirket av de mange turistene de snakker med. De hadde blant annet god forståelse av viktigheten av skole for barna og var opptatt av å spare penger slik at egne barn kunne gå på skolen.

Nå førte ikke det at jeg pratet med dem til at de lot meg være i fred akkurat:) Men til at jeg kjøpte et og annet fint sjal av dem med veldig god samvittighet. Løsningen ellers ble å holde seg unna solsengene utenfor resortene og slå seg ned på en liten rolig strandflekk et stykke unna alle selgerne. Noe som gjerne er et bedre alternativ uansett og absolutt en mulighet på de flotte strendene i Goa.

Jeg reiser alene
Jeg reiste alene til Goa. Fordi jeg liker å reise alene. Å kunne gjøre akkurat det jeg selv vil, når jeg vil. Det er alltids nok folk å snakke med og sjansen for at man snakker med andre er større alene. Litt skummelt er det å reise så langt alene, men det gikk helt fint. Inderne snakker stort sett engelsk (dog litt vanskelig å skjønne i blant) og så lenge man holder ører og øyne åpne går det meste bra. Noen forhåndsregler tar man alltid.

Inderne er høflige og ikke så pågående mot blonde jenter alene på tur som en del andre jeg har møtt. De stirrer, men stopper ofte der. Men nå var jeg altså i «turistIndia» og ville nok opplevd ting litt annerledes i f.eks. Bombay. En av de kjedelige tingene ved å reise alene er det å skulle spise om kvelden. Og da alternativet her var å vandre langs mørke strender til et spisested, ble middagen inntatt der jeg bodde eller på nærmeste beach shack. Alt i alt er Goa et fint sted å reise alene til.

Oppdatere verden
Man får lyst å oppdatere verden når man opplever fine ting og da er sosiale medier gode greier. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å overøse alle Facebook- og Twittervennene mine med bilder og statuser hele tiden. Og jeg er ikke stor fan av reisebrev på e-post. Så for å tilfredsstille spesielt interesserte (les: primært mamma og pappa som var litt bekymret for jenta alene i India), valgte jeg å bruke min tumblrblogg denne gangen. Jeg la jevnlig ut bilder og de som ville kunne gå inn og se. Jeg brukte forresten et godt lite kompaktkamera som jeg hadde med meg hele tiden. Bildene lastet jeg kjapt inn på iPaden med kortleseren og jeg kunne lett dele bilder som er litt bedre enn de de mobilen min tar.

Takk Yab Yum for trådløst nett. Som virket strålende om morgenen og kvelden, men dårlig om dagen. Litt statuser og bilder på Facebook og Twitter ble det selvsagt. Det er viktig å skryte av fine strender og gode opplevelser når det snør hjemme ;) Og så kom Instagram på Android når jeg var der, så da ble det litt der også gitt. Takk for likes og fine kommentarer, det er digg når man er alene på tur.

Goa anbefales

Nesten bare lovord om Goa og Goas strender fra min side. Jeg anbefaler absolutt turen. Strendene, maten og folket er helt nydelig og liker du i tillegg yoga er du ca i himmelen. Men det er India og ikke fullt så turist-tilpasset som man skulle tro, og det må du være bevisst på.  Fordelen med det er at du får et lite innblikk i et spennende land, som jeg gjerne vil se mer av.

Vurderer du å reise dit er det bare å spørre med om ting. Her får du noen bilder, flere bilder på Flickr.

6 responses to “Goa, India #reiseblogg

  1. Johannes Halland

    Flott reisebrev og flotte bilete.
    Mamma og pappa

  2. Stilig. Har ikke vært i India, men håper at jeg også får muligheten en gang :-)

  3. Neimen…så jo et kjent fjes der! En av de unge selgerne på stranda:)
    var i Goa i mars, og jeg lengter allerede tilbake.. Prøver fånyttes å overtale venninnene mine til å bli med, for jeg er nok ikke så tøff som deg som reiser alene :D

    • Sesilie Halland

      Hehe, det er nok de samme som går igjen ja. Nei, det passer ikke for alle å reise alene. Men jeg følte meg iallfall helt trygg og det handler kanskje mest om å finne roen ved å reise alene. Det krever litt trening og noe å ha fokuset på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"
%d bloggers like this: