en jul i naturkreftenes tegn

I dag våknet jeg av en analog vekkerklokke (heldigvis har mine foreldre fortsatt slikt) og jeg har ikke vasket håret på en uke. Denne jula har jeg tilbragt to netter på kjøkkenet i barndomshjemmet på Urke og spist middag grillet på gassgrill ute 2. juledag. Ikke noe av dette tilsvarer krise eller har ført til skade på noen, men det ble en jul litt utenom det vanlige takket være snøras og en orkan ved navn Dagmar.

Nå er jeg derimot tilbake i Oslo og har både strøm og tilgang til mobil og internett etter nesten 3 døgn uten. Snart skal jeg vaske håret også:) Men det bekymrer meg at mine foreldre og innbyggerne på Urke fortsatt er uten strøm og det virker som det var først i dag kraftselskapet begynte på jobben med å fikse akkurat det.

Driving home for Christmas
Allerede på vei hjem til jul 22. desember fikk vi en forsmak på naturkreftene. Flyturen til Ålesund gikk fint, der ble jeg plukket opp av min bror med familie på vei fra Trondheim før kjøreturen hjem til Urke. Vi valgte å kjøre gjennom den åpne Norangsdalen framfor lang venting på ferge. Men da vi var ca 20 minutt hjemmefra var det bråstopp. Et stort snøras sperret veien. Vi måtte rygge langt tilbake for å få mobildekning og det ble etterhvert klart at vi måtte snu. Det endte med overnatting på et par iskalde hotelrom på Nordfjordeid. Vi kom oss hjem litt utpå dagen lillejulaften, ca et døgn etter jeg dro fra Oslo.

Dagmar herjet
Vi hadde akkurat fortært ribbe 1. juledag da strømmen gikk i 18.00 tida. Da hadde Dagmar bare såvidt startet fårspillet. Jeg har det mest værutsatte rommet i huset og tilbragte mye av natta på en dårlig sofa på kjøkkenet. Det er en ubehagelig følelse når senga di rister fysisk og det kjennes ut som huset skal revne på midten. Vinduene på stua ristet såpass at vi valgte å komme oss utav akkurat det rommet. I 6 hele timer holdt det på før Dagmar stilnet og vi fikk sove.

Alt i alt så gikk det jo bra, noen planker løsnet her og der og naustdørene var smadret. Ingen mennesker skadet. Ellers er det nok mest følelsen. Det er bekmørkt uten strøm, vi hadde fire barn under 10 år i huset og det er ikke akkurat utevær. Med tele- og mobilnett nede og kun nyheter fra en sprakete radio føler man seg satt tilbake i tid. Med stengt vei og instilt ferge er man jo ganske isolert.

Kortspill og grilling
Men man prøver jo å gjøre det beste utav ting. Rådyrsteika vi likevel skulle spise 2. juledag grillet vi på gassgrill sammen med potetpakker og bakte poteter fra peisen. Det var et minneverdig syn der min bror Jogeir stod med hodelykt og grillet ute i stormen. Men det ble et nydelig måltid vi nok aldri glemmer. Vann til kaffe og oppvask varmet vi på peisen og boklesning med hodelykt og kortspill ble det mye av.

Det er sjelden jeg tenker at Urke ligger isolert og det er også 20 år siden noe lignende skjedde, den gangen nyttårsorkanen. Om noen hadde blitt syke ville det virkelig vært et problem uten mulighet for å få kontakt med omverden. Behovet for å lese nyheter, skaffe informasjon, men også for å oppdatere sosiale nettverk ble merkelig stort. Det er selvsagt ikke viktig i den store sammenhengen. Men jeg vet at folk forventer at jeg er tilgjengelig og det merket jeg også da jeg ble det igjen.

Helt klart en jul jeg ikke glemmer med det første.

5 responses to “en jul i naturkreftenes tegn

  1. Ja, det var en heftig jul for oss på Sunnmøre! Selv hadde jeg legevakt første juledag, og «rømte» kontoret etter første strømstans. Følte jeg var med i en apokalypse-film da jeg sto utenfor legekontoret i et bekmørkt sentrum, kun med et lite otoskop (slik lampe man lyser i ørene med) som lyskilde. Som legevaktsjef har jeg allerede trukket konklusjonen at vi må anskaffe satelittelefon til den interkommunale nattlegevakten!

    • Det blir virkelig mørkt ja, når et helt tettsted er mørklagt. Ja, satelittelefon må nok på plass. På Urke og Øye var vi helt isolert og hadde ingen mulighet for kontakt med omverden før tredje juledag.

  2. Det var noen voldsomme krefter i sving, og vi merket det godt ute på Lepsøya også (Nordøyane utenfor Ålesund og Vigra), men ikke så mye som dere. Vi fikk tilbake strømmen utpå morgenkvisten orkannatta, selv om den blinket av og på mange ganger det neste døgnet. Telefon og internett forsvant også for oss (er fortsatt ikke tilbake), men vi hadde heldigvis et mobilnett som virket, og dermed ble vi ikke like isolerte. Jeg holdt meg oppdatert ved hjelp av Twitter via 3G. Det var det eneste stedet man kunne finne ut hvordan det stod til andre steder i området, hvem som hadde mistet strømmen, hvor veier var stengte osv. Fascinerende!
    Det er viktig med alternative kommunikasjonsmuligheter i slike situasjoner, spesielt med tanke på de som blir syke og har behov for å tilkalle hjelp.

  3. Johnb317

    Thank you, I have just been searching for info about this subject for a long time and yours is the greatest I’ve found out so far. However, what about the bottom line? Are you positive concerning the supply? kkdbkkkckaef

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"
%d bloggers like this: