Hvorfor trener du?

Jeg har ofte fått spørsmål om hva som er målet med min trening, hvorfor trener jeg? Gjør du det for å gå ned i vekt eller har du et mål om å løpe maraton, spør treningsveilederen eller PTen. Jeg blir liksom litt svarskyldig, for jeg har ikke EN slik grunn for å trene og heller ikke et sånt helt klart mål. Gjør jeg noe feil da tenker jeg, MÅ jeg ha veldig klare mål liksom? (Jeg har ikke lyst til å klare å løpe maraton en gang, sånn egentlig).

Nei, det tror jeg ikke, men for å finne riktig treningsform er det nok viktig å tenke gjennom hvorfor man trener, hva man ønsker å oppnå. Selv trener jeg av flere grunner:

  1. For å holde vekta. Altså ikke for å slanke meg, men for å unngå å øke vekten og for å få en stram kropp
  2. Fordi jeg ønsker å være i generelt god form. Jeg liker å ha god kondisjon og slippe å pese meg opp bakketopper, eller fjelltoppene som jeg gjerne vil gå på når jeg er hjemme på Sunnmøre. Jeg liker også å være sterk.
  3. For å forebygge muskel- og leddplager. Jeg har to kjipe knær som hangler iblant og er arvelig belastet for skulder- og nakkesmerter i tillegg til at kontorjobb ikke akkurat gjør underverker for slike plager

I tillegg har jeg erfart at jeg får mer energi av å trene og jeg er bevisst på andre helseutfordringer som er gode grunner for å trene.

For å oppnå det som er mine grunner for å trene må jeg trene både styrke, kondisjon og bevegelighet. Etter at jeg begynte å trene styrke systematisk har jeg nesten ikke hatt plager i knærne eller skulder og nakke. Yoga og annen bevegelighetstrening hjelper også på nakke- og skulderstivhet. Kondisjonstrening forbrenner kalorier og øker kondisen osv.

Så ja, jeg har mine gode grunner for å trene og et bevisst forhold til hva jeg trener og hvordan, men uten nødvendigvis å ha et ønske om å løpe maraton. Og det må jo være mer enn greit nok tenker jeg. Men med all mulig respekt for de som har det eller andre klare målsetninger. Det er ingen tvil om at det hjelper på motivasjonen!

One response to “Hvorfor trener du?

  1. Pkt. 1, 2, og 3 tiltredes

    Trene gjør jeg helst ikke, noe som også kroppens generelle tilstand viser til fulle.
    Trenger noen som drar meg med, og at det står en og peker og sier at nå gjør du sånn, nå slik og så videre.
    Nå før jul dro ei venninne meg med på Aikido. Er en finere form for slåssing, men for meg ble det rene kinderegget.
    1. jeg blir dratt/motivert til å være med i et trivelig miljø
    2. det står en og forteller akkurat hva jeg skal gjøre
    3. i tillegg til at fysikken blir trent, får også psyken sitt med at det er et element av bevissthetstrening, ikke bare muskler og ledd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"
%d bloggers like this: