Bytter treningssenter. Men kjære SATS…

Jeg bytter nå treningssenter fra Evo Fitness til SATS. Ikke fordi jeg er misfornøyd med Evo, for det er jeg absolutt ikke. Men av praktiske årsaker. Jeg har fått ny jobb og den nye jobben ligger i en annen retning enn den forrige. Jeg trener ofte om morgenen og en av grunnene til at det fungerer er at treningssenteret ligger på vei til jobb. Dessverre gjør ikke Evo Fitness det og jeg har funnet ut at SATS er det beste praktiske alternativet.

Evo Fitness er en billigkjede uten saltimer (noe jeg heller ikke har behov for) og med billig medlemskap. I tillegg melder man seg enkelt inn og ut på nett og det er ingen bindingstid. Slikt liker vi!

SATS derimot er en annen historie. Jeg stakk innom det SATS senteret jeg vet jeg vil trene mest på for å se hvordan det var og for å melde meg inn. Det kunne man selvsagt ikke gjøre uten å gå via en overivrig medlemskonsulent. Og her kommer Kjære SATS… inn i bildet. Det er fint at dere orienterer om muligheter osv. Men se litt an kunden da! Det er ikke alle som kan møtes med: Åh, du skal begynne å trene, så flink du er! Jeg trener jevnlig og jeg kan å trene. Å gi meg en medlemskonsulent som åpenbart ikke en gang vet noe særlig om trening og bare gir meg en lekse med innøvd informasjon, gir meg ikke det inntrykket jeg vil ha for å velge dere. Jeg sa tidlig fra at jeg trente ofte og at dette ikke var en ny greie jeg skulle gjøre for å gå ned i vekt. Jeg sa til og med at jeg allerede hadde bestemt meg for å skifte til dette senteret. Men likevel ble jeg behandlet som en uvitende person som var kjempeflink som endelig skulle begynne å trene.

I tillegg brukte vi hele 20 minutter på å skrive en kontrakt osv (dette tok meg fem minutter på nett hos Evo Fitness). Og ja, jeg vet at det er mulig å gjøre det på nett også hos dere. Men for det første er det ikke et veldig tilgjengelig alternativ på nettsiden deres og for det andre tenkte jeg det var like greit å gjøre det når jeg først var innom. Det toppet seg da damen kan fortelle meg at hun har en gave til meg. “Gaven” var at jeg skulle få lov til å gi en times gratis trening til fem av mine venner, jeg måtte bare fylle ut kontaktinfo på et skjema. Hvilket jo er noe SATS gjør for å kunne kontakte disse og selge medlemskap. Å kalle det en gave til meg er ganske frekt og vitner igjen om lite respekt for kunden.

Til tross dette så fikk SATS min signatur for 12 mnd., rett og slett av praktiske årsaker. Dere skal ha for beliggenhet. Og jeg kan love dere at det ikke blir noe støttemedlemskap (medlemskonsulenten ble rett imponert da jeg sa at jeg kom til å trene minst tre ganger i uka…).  Jeg kunne utdypet dette besøket på SATS mye lenger, men jeg tror det holder. Og om noen sentralt i SATS skulle lese dette, er det sikkert ikke vanskelig å finne ut hvem medlemskonsulenten jeg snakker om er. Men dette handler ikke om henne, hun gjorde så godt hun kunne og sa sikkert akkurat det dere hadde lært henne å si. Det handler om at ikke alle kunder er like! Jeg er vel ikke akkurat den første som begynner hos dere som faktisk har trent tidligere også…

OPPDATERT 28.02: I dag har jeg lest den fine velkomstinformasjonen jeg fikk fra SATS. Igjen slår det meg hvor ekstremt lite fokus de har på nye kunder som faktisk har trent også før de begynte på SATS (det må da være noen det også). Den eneste reeelle informasjonen på velkomstarket forteller meg nemlig at de anbefaler å begynne rolig med å trene to ganger i uka. Jeg kan faktisk bli med i en motivasjonskampanje der jeg får premie om jeg trener to ganger i uka i 12 uker. Med all respekt, det er mulig dere har godt belegg for at dette er en god start. Men det må da gjelde for de som omtrent aldri har trent før. Igjen altså, mest fokus på denne kundegruppen…

Ny jobb og veldig fornøyd

Da er det klart,  fra 1. mars finner dere meg i stillingen som Leder konferanse- og kursvirksomhet i NetLife Research. Jeg går til en nyopprettet stilling hvor jeg blant annet skal være ansvarlig for norges største webkonferanse, Webdagene, og Intralife. I tillegg skal jeg jobbe med annen kursvirksomhet og videreutvikling av dette feltet for NetLife Research. En perfekt jobb for meg der jeg får kombinere min glede ved å organisere ting med det å jobbe med web, kommunikasjon og markedsføring.

I forrige uke satt jeg plutselig med to veldig bra jobbtilbud, et lite luksusproblem altså. Valget falt på NetLife og jeg gleder meg veldig til en spennende jobb.

Når man har tatt et viktig og bra valg skåler man i bobler (Foto. Siw Paulsen):

Marc Jacobs FTW

«I love to take things that are everyday and comforting and make them into the most luxurious things in the world»
Marc Jacobs

Har kjøpt fin gave til meg selv, fordi jeg fortjener det. Tusen takk til Anne-Marie for strålende shoppingselskap og gode råd:)

Hvorfor trener du?

Jeg har ofte fått spørsmål om hva som er målet med min trening, hvorfor trener jeg? Gjør du det for å gå ned i vekt eller har du et mål om å løpe maraton, spør treningsveilederen eller PTen. Jeg blir liksom litt svarskyldig, for jeg har ikke EN slik grunn for å trene og heller ikke et sånt helt klart mål. Gjør jeg noe feil da tenker jeg, MÅ jeg ha veldig klare mål liksom? (Jeg har ikke lyst til å klare å løpe maraton en gang, sånn egentlig).

Nei, det tror jeg ikke, men for å finne riktig treningsform er det nok viktig å tenke gjennom hvorfor man trener, hva man ønsker å oppnå. Selv trener jeg av flere grunner:

  1. For å holde vekta. Altså ikke for å slanke meg, men for å unngå å øke vekten og for å få en stram kropp
  2. Fordi jeg ønsker å være i generelt god form. Jeg liker å ha god kondisjon og slippe å pese meg opp bakketopper, eller fjelltoppene som jeg gjerne vil gå på når jeg er hjemme på Sunnmøre. Jeg liker også å være sterk.
  3. For å forebygge muskel- og leddplager. Jeg har to kjipe knær som hangler iblant og er arvelig belastet for skulder- og nakkesmerter i tillegg til at kontorjobb ikke akkurat gjør underverker for slike plager

I tillegg har jeg erfart at jeg får mer energi av å trene og jeg er bevisst på andre helseutfordringer som er gode grunner for å trene.

For å oppnå det som er mine grunner for å trene må jeg trene både styrke, kondisjon og bevegelighet. Etter at jeg begynte å trene styrke systematisk har jeg nesten ikke hatt plager i knærne eller skulder og nakke. Yoga og annen bevegelighetstrening hjelper også på nakke- og skulderstivhet. Kondisjonstrening forbrenner kalorier og øker kondisen osv.

Så ja, jeg har mine gode grunner for å trene og et bevisst forhold til hva jeg trener og hvordan, men uten nødvendigvis å ha et ønske om å løpe maraton. Og det må jo være mer enn greit nok tenker jeg. Men med all mulig respekt for de som har det eller andre klare målsetninger. Det er ingen tvil om at det hjelper på motivasjonen!

keep calm and blog on

Just had to post it

 


Ignite Oslo – litt om mye bra

Jeg var på Norges alle første IgniteIgnite Oslo i går. Eller Ignite Oslo Beta som arrangørene  (Andreas Lunde, Thomas Stenumgård og Henning Kjølgård) valgte å navngi det, siden det var første forsøk i Norge.

Ignite ble startet i Seattle i 2006 og er blant annet stort i London og New York . Ideen er enkel: talere er nødt til å holde seg til et satt format på 20 slides, som alle skifter automatisk etter 15 sekunder og sørger for at hver presentasjon er nøyaktig 5 minutter lang. De kan egentlig snakke om hva som helst som kan være interessert for tilhørerne, men kan ikke promotere egen forretningsvirksomhet. Formålet med Ignite konseptet er å heve den kollektive intelligensen og bygge relasjoner i byer verden over. 

Det er flere grunner til at jeg synes Ignite var et spennende konsept og valgte å ta turen. Hvem som skulle holde innlegg og temaene var sideordnet. Jeg synes alltid det er spennende å lære noe nytt, og det om mange ulike temaer, og så raskt at her fikk jeg muligheten til det på en god måte. I tillegg synes jeg det er spennende å se hvem som tør å ta denne utfordringen (hvem som helst kunne stille opp, men måtte melde seg på forhånd). Jeg er også over snittet interessert i hvordan folk holder presentasjoner (presentasjonsteknikk m.m.), og da er fem minutter med 20 slides foran et meget variert publikum, den ultimate utfordringen.

Det lyste bittelitt beta av starten, litt småtekniske problemer og slikt. Men så kan man heller ikke forvente noe mer av et fullstendig frivillig førstegangsinitiativ som dette. Det var nemlig gratis å delta og ingen honorar for å snakke. Og  hele poenget var at man skulle lære noe og få ny inspirasjon – og det gjorde vi. Temaene varierte fra kombinasjonen luftskip og mote (fikk sykt lyst å prøve ett luftskip), via fri kultur og strukturering av arbeidsdagen til 3D printing, krisehåndtering og enda mer. Du kan se alle her.

Talerne lykkes i ulik grad med å mestre konseptet 5 minutt og 20 slides. Helt klart mest engasjerende og ganske så bra timet fant jeg Anders Brenna sitt innlegg om 3D printing. Men flere av de andre gjorde det også bra og ga meg innblikk i spennende temaer. Man rekker uansett ikke å kjede noen i større grad på fem minutter. Det er forresten heller ikke så lett å twitre fra en slik event og samtidig få med seg det man vil;)

Når det kommer til det presentasjonstekniske mener jeg at det å snakke til slidsene var omtrent alles største utfordring. De gikk nesten uten unntak for raskt for den som snakket. Løsningen her er nok random slides som ikke har noen betydning for hva du sier akkurat når. Uansett bør du nesten kunne innholdet utenat når du kun skal snakke i fem minutt. Videre virket det som om en del hadde lagt bort den innledende informasjonen som forklarer hva de faktisk snakket om til fordel for å selge ideen sin.  Når man snakker til et publikum som kanskje ikke kan noe som helst om temaet i utgangspunktet sier det seg selv at dette ikke er så lurt. Balansen her er viktig.

Bare noen tips til talerne på neste Ignite Oslo der;) For jeg håper det blir flere og anbefaler deg å ta en tur neste gang. Ignite Oslo er både på Facebook og Twitter.

no more bubbles in the frozen water

Langs Akerselva en søndags formiddag i februar:

Travel and get lost

Mitt aller beste reisetips:

«When traveling, throw away the map & get lost!»

Med kart og reiseguide som evig følgesvenn får du se det alle andre ser, sammen med alle de andre. Våg å ta turen litt utenfor allfarvei, gi slipp på kartet og gå i første og beste retning som ser noenlunde ok ut. Det er da du opplever hvordan folk egentlig bor, finner de skjulte skattene, ser den virkelige kulturen og opplever noe som ikke “alle” andre har sett.

Det er ikke farlig, bare vær bevisst dersom stedet du er på har mindre trygge områder og sørg for at du ikke går akkurat dit. Vær fornuftig og hold øynene åpne så er du både trygg og får nye opplevelser. En smule dårlig retningssans kan forresten anbefales. Da får du disse oppdagelsene sånn litt av seg selv, uten å kaste kartet en gang ;) (ja, jeg snakker av erfaring).

Bildet er tatt et eller annet sted langs route one, fra San Francisco til Los Angeles. Egentlig en tur der det er særdeles vanskelig å kjøre feil, men vi klarte det… og fikk se en litt annen side av den berømte ruten. Det er forresten en tur alle bør ta en gang i livet, jeg har tenkt å gjøre det flere ganger. Helt fantastisk!

 

Longing for summer

Jeg er veldig glad i vinteren, men noen dager kommer lengselen etter sommeren sigende. Kanskje spesielt på dager der temperaturen uventet kryper litt oppover, som i dag. Albert Camus sier det så fint:

«In the depth of winter, I finally learned that within me there lay an invincible summer»

Bildet under tok jeg sommeren 2010, hjemme på Urke

Nyttig videoblogg

Jeg er ikke superfan av videoblogger eller i det store og hele videosnutter på nettaviser o.l. Det irriterer meg hvis jeg må se film av en nyhet fremfor å lese om den, iallfall om jeg ikke har ett valg (må skru av musikken jeg allerede har på osv.). Men i noen tilfeller har det helt klart sine fordeler.

Nå snakker jeg ikke om filmsnutter, miniserier, ting og tang på YouTube, men de tilfeller man erstatter noe som tradisjonelt ble skrevet i blogger, eller andre nettmedium,  med video. De gangene dette virkelig fungerer bra er når man bruker videoen til å formidle noe praktisk, noe som er vanskelig å lese seg til. For eksempel har jeg til en viss grad oppfrisket strikkekunnskapene mine gjennom videosnutter. Det fungerer også veldig bra til type sminkeinnlegg, noe matlaging, treningstips osv.

Over til et virkelig godt eksempel. Marte blogger om hvordan det å få operert inn CI (Cochlea Implantat) og veien mot et hørende liv. Når hun nå har fått CI på øre to har hun tatt i bruk videoblogging for å formidle hva som faktisk skjer. Etter de to første videoene har jeg fått ett mye bedre innblikk i hva som faktisk skjer enn jeg vet jeg kunne lest meg til.

Så, heia praktiske videoblogger, de med bare prating er nok for noen andre enn meg.

 

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"