Sosiale medier – tidstyv vs. nytteverdi

Svært ofte når det er snakk om bruk av sosiale medier kommer motargumentet at det tar for mye tid. Når jeg snakker med organisasjoner eller bedrifter om å benytte sosiale medier i større grad opplever jeg at de helt klart skjønner verdien og ser mulighetene, men de er redde for hvor mye tid det vil ta.

I noen tilfeller har jeg prøvd å estimere hvor mye tid den organisasjonen jeg jobbet for tidligere brukte daglig på sosiale medier. Vi benyttet Facebook og Twitter aktivt og hadde en blogg. Jeg estimerte den tiden vi brukte til daglige oppdateringer, søk og det å følge med og svare på dialog til 15 minutter. Når dette ble en del av rutinen på lik linje med å sjekke e-post og newsfeed ble ikke tidsbruken så veldig stor. Det tok selvsagt mer tid de dagene man skrev blogginnlegg, jobbet med større ting på Facebook osv. Jeg har tidligere skrevet litt om nytteverdien vi hadde her. Det er ingen tvil om at det var verdt den tiden vi la ned. For oss var det også et økonomisk spørsmål. Ja, vi brukte noe tid, men vi brukte tiden på noe som ikke ga oss andre kostnader utover den faktiske tiden og det hadde en stor verdi i seg selv for en frivillig organisasjon. (jeg skriver i fortid fordi jeg ikke jobber der lenger, man har ikke sluttet å bruke sosiale medier altså)

Nå skal det sies at jeg personlig brukte mye mer tid på sosiale medier i fritiden, som også ga en nytteverdi til den jobben jeg gjorde. Den tiden er ikke tatt med her. Hva så med den tiden man legger ned privat, er det verdt det og hva går det på bekostning av?  Jeg er ikke i tvil om at nytteverdien er mye større enn den tiden jeg faktisk bruker. Jeg kunne brukt betydelig mindre tid, men likevel hatt stor nytte. Jeg får ofte kommentarer fra venner som helt klart ser hva jeg har fått ut av sosiale medier både faglig og sosialt. De skulle ønske de kunne gjøre det samme selv, men påstår de ikke har tid.

Ja, jeg skjønner at det kan være vanskelig når man har familie og mange andre oppgaver å ta seg av, men jeg kjenner mange med små barn osv. som likevel er meget synlige i sosiale medier, uten at jeg har noen oppfatning av at det går på bekostning av barna. Jeg tror det handler om prioriteringer og selvsagt det å holde en fornuftig balanse slik at man ikke blir helt “avhengig”. Selv dropper jeg for eksempel å zappe rundt for å finne noe å se på tv til fordel for å skrive en bloggpost eller twitre. Nytteverdien er helt klart større. Jeg får impulser, får bruke kreativitet og lærer noe hele tiden.

Jeg skal ikke gå mer inn på temaet om hva nytteverdien er, men viser gjerne til denne artikkelen publisert på ReadWriteWeb. Den sier blant annet at brukere av sosiale nettverk er mer sosiale enn andre i det virkelige liv og mer engasjert i samfunnet. Tror jeg slutter der jeg, hører gjerne hva du tenker om tidsbruk og sosiale medier vs. nytteverdien.

OPPDATERT 20.01 – i flere av svarene under refereres det til verktøy man kan benytte for å overvåke sosiale medier og mange av disse vil helt klart være tidsbesparende. I dag fant jeg en bra oversikt over slike fra Andreas Lunde, den finner du her.

11 responses to “Sosiale medier – tidstyv vs. nytteverdi

  1. Jeg gjør som deg – bruker tid på twitter/facebook i stedet for tv-zapping. Og noen twitter-minutter her og der gjennom dagen, fremfor et kvarters pause i kaffebaren eller på nettaviser på jobb. Så kan man kanskje tenke at de minuttene mine til sammen i løpet av en dag blir til mer enn et kvarter – det er fullt mulig. Men med tanke på all den tid jeg også bruker på min egen fritid til å holde meg faglig oppdatert i disse samme mediene, til å knytte nyttige kontakter osv – så tror jeg som deg at summen av dette helt klart kommer ut i pluss!

    På den annen side – kanskje blir man mindre sosial med kollegene når man ikke tar kaffebar-kvarteret, og man leser færre bøker når man har twitter fremfor dårlig tv-zapping som alternativ..

    • Takk for kommentar Beate, tror vi er ganske så enige. Men ja, man blir kanskje mindre sosial med kollegene hvis man prioriterer akkurat slik. Det er vel en av de prioriteringene jeg prøver å unngå. Bortsett fra akkurat nå når jeg jobber som frilanser hjemme da. Da er faktisk Twitter et av de sosiale innslagene i dagen

      Bøker derimot, den kan jeg ikke trumfe. Må innrømme at jeg nok leser litt mindre bøker nå. Men det er kanskje verdt det…

  2. Jeg føler meg truffet… Jeg er den som zapper istedet for å sette meg ned og sosiale mediere (nytt ord?) og blogge, men har lyst til å skrive mer. Jeg skrev mye mer tekster og artikler i den forige jobben min, slik som artikler til medlemsblad og forklaringer av rettigheter på nettsidene – og jeg savner det litt. Men så er jeg så utrolig glad i å se på filmer og serier at jeg prioriterer det fremfor å slå på stasjonær PCn i stua hjemme. MEN – kanskje jeg skal lage meg et nytt nyttårforsett litt på etterskudd: Skriv et blogginnlegg i mnd (starte forsiktig, vettu) og være litt mere med i de sosiale mediene. Ja, det gjør jeg.

    • Sesilie Halland

      Heia Line! Gjør det, tror du vil se verdien. Du trenger jo ikke slutte å se filmer likevel:)

    • Robert Lohne

      Tips ift. det å bli mer aktiv på sosiale medier er enten telefon med såpass skjerm at tweetdeck eller andre klienter kan brukes, eller en Tab/iPad. Jeg merker at jeg har blitt veldig mye mer aktiv både på skrivefronten og ikke minst på det å lese / lete etter informasjon på twitter etter å ha skaffet meg et nettbrett. Da kan man kombinere sofakroken med tvitring :)

  3. Det er en klar forskjell på å snakke om hva en organisasjon bruker av tid og hva en person bruker av tid. Hvilken er det egentlig vi snakker om her?:)

    Uansett: organisasjoner som gjør tiltak i sosiale medier må både lære seg å moderere tidsbruken til de ansatte og å oppmuntre til personlig engasjement. Det er en vanskelig balansegang. Det er en skummel tanke at bedrifter skal regne med at ansatte gjør jobbrelaterte tiltak i sosiale medier på sin egen fritid og ikke la dem gjør samme arbeidet i arbeidstiden, bare for å ta resonnementet helt ut. Da bygger man ikke en bærekraftig organisasjonskultur som inkluderer sosiale medier.

    Min erfaring er at overdreven, jobbrelatert deltakelse i sosiale medier sjelden er et problem. Bedriften ser verdien av ansattes engasjement, selv om de alltid er bekymret på forhånd.

    • For min del henger den private og den jobbrelaterte tidsbruken veldig sammen. Jeg leser fagblogger på fritiden, og tvitrer fjas i arbeidstiden. Og er ganske sikker på at arbeidsgiveren ser verdien av – og verdsetter – sluttresultatet:)

      Det du sier om bærekraftig organisasjonskultur er viktig – jeg tror nok mange bedrifters deltakelsen og fremgang i sosiale medier i dag avhenger i stor grad av enkelt-ansattes personlige engasjement i fagområdet. Det kan fort bli en hvilepute at man har dedikerte ansatte:)

      • Ja, det blir en hvilepute for mange og det betyr også at de strukturelle endringene som ofte er nødvendig ikke blir iverksatt i ly av tanken om at «noen gjør det jo likevel». En undersøkelse gjort av PR Operatørene for ANFO var tydelig: annonsørene vil være med i sosiale medier – men de vil ikke betale for det.

    • Sesilie Halland

      Du har rett, det er en blanding av disse to i mitt innlegg, fordi det for meg var en blanding og fordi jeg mener at personlig engasjement ofte er det som gjør at bedriften lykkes. Men jeg mener at den tiden bedriften bør/må bruke daglig på sosiale medier (vel og merke dersom det er snakk om oppdateringer og dialog osv. og ikke implementering av større ting) kan begrenses mye dersom man lager gode rutiner, bruker verktøy osv. Så må den personlige involveringen være en annen side av saken.

      Men ja! Jeg mener helt klart at bedrifter profitterer på at ansatte er engasjerte i sosiale medier, også privat, 0g at det er viktig at bedriften gir rom for dette og ikke forventer at den ansatte skal gjøre det på fritiden.

  4. Jeg tror du har rett i at en organisasjon kan få mye igjen for bruk av relativt lite tid på sosiale medier.

    Jeg tror likevel at man bør ha et større fokus på _avbrudd_, heller enn på antall minutter som går med.

    Sosiale medier frister med avbrudd gjennom en hel dag. Dette tror jeg representerer et større problem enn antall minutter.

    Jeg tror det er sunnere for både individet og for organisasjonen om man bruker tid på sosiale medier (og også e-post!) i avgrensede bolker, f.eks. morgen, lunsj og slutten av dagen. Å bruke 3 x 10 minutter (samla 30 min) på den måten, gir trolig bedre fokus og resultat i de øvrige oppgavene gjennomdagen enn om man bruke 30 x 10 sekunder (samla 5 min) på stadig sjekking.

    • Sesilie Halland

      Tror du peker på noe viktig her Jørn. Faste rutiner vil spare tid og det er nok smart å ikke ha Facebook og Twitter «på» i bakgrunnen hele tiden. Det stjeler helt klart mye tid. Noen føler nok at de må sjekke hele tiden for å se om noe bør svares på, men det er helt greit å ikke svare på alt som skjer umiddelbart. Bare man svarer innen rimelig tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"
%d bloggers like this: