A Fairytale of New York

Kanskje den fineste julesangen, kanskje fordi jeg elsker New York, kanskje fordi jeg har hørt Amy MacDonald synge den live. Anyways – Gotta love it!

En ambivalent blogg

Det er såvidt over 9 måneder siden jeg opprettet denne bloggen. Omtrent så lang tid det tar før en baby er utviklet og bloggen er jo litt min baby. Da jeg opprettet bloggen skrev jeg dette innlegget om at jeg først og fremst laget en blogg for å ha en utropskanal utover Twitter. Jeg hadde ingen plan om hva innholdet skulle være og nettopp derfor har den blitt en blanding av det meste.

Min blogg er nemlig litt fagblogg, litt reiseblogg, litt bildeblogg, litt hva-som-opptar-meg-nå-blogg, litt meg selv – og  ja til og med bittebittelitt rosablogg innimellom. Det er sannsynligvis ikke så lurt med denne blandingen dersom målet er å få faste lesere, de som er innom får nemlig ulikt innhold hver gang.

Men så hadde jeg heller ikke noe mål om å få masse masse lesere, jeg trengte bare en utropskanal innimellom. Og det jeg trenger utløp for er alt fra anbefaling av en reise til bildedeling eller bare ett innfall jeg får (ok da, jeg har litt ekstra behov for å skrive om sosiale medier ting oftere enn annet).

Faktisk får jeg stadig tilbakemeldinger på at det fungerer selv om bloggen min er litt sånn der ambivalent... Og den ekstra kanalen jeg trengte har jeg fått, så da er jeg riktig så happy egentlig. Ja, jeg har til og med en del lesere ;-)

Jeg blogger forresten et par andre steder også, i litt mer rene blogger. Her kan du se hvor.

Alternativ til julekalender på kontoret

Tenkte jeg skulle dele en alternativ julekalenderidè med dere. Denne ligner litt på «hemmelig venn» som noen kanskje kjenner fra barneskolen. Men her snakker vi hemmelig julenisse. Jeg har gjennomført dette på flere arbeidsplasser med stort hell.

Du gjør som følger. Lag ett brev til hver av dine kolleger der du tildeler dem en eller to (jeg anbefaler to) som de skal være hemmelig julenisse for i desember. Brevet kan foreksempel være fra overjulenissekontoret;-) Oppgaven til den hemmelige nissen er å legge noe hyggelig på pulten, i posthylla e.l. til kollegaen(e) de skal være nisse for. Hva er opp til hver enkelt, men jeg har vært borti alt mulig fra en mandarin eller twist til smak av julebaksten, en hyggelig pakke, julepynt eller ett kort med en hyggelig hilsen osv.  Noen er ivrige og kommer med noe flere dager i uka mens andre er mindre aktive. Det er også derfor jeg anbefaler at hver person har/er nisse for to personer. Da er det en sjanse for å få noe selv om den ene nissen er lite aktiv eller kanskje en del borte fra jobb.

Obs, det er viktig at dette er hemmelig og også at du som står bak holder for deg selv at du er «overjulenissekontoret.» Man kan gjerne oppfordre til å avsløre seg for dem man er nisse for siste dagen.

Det kan være lurt å opprette en eller annen form for responskanal til de som har spørsmål. F.eks. en e-postadresse for formålet (som overjulenissekontoret@yahoo.no)

Hilsen
Overjulenissekontoret på blant annet Kampen skole og i Norsk Revmatikerforbund ;)

Sosiale superheltinner

Jeg er så heldig å være nominert, blant mange strålende jenter, til årets superheltinne i sosiale medier. Jeg er ydmyk, men også veldig stolt over å se det flotte selskapet jeg har havnet i. Du kan lese mer om hva sosiale superheltinner er på superheltinner.net og nominere dine egne kandidater her.

Jeg må også rette en stor takk til Kvinnekongen og Iskwew som står bak dette strålende initiativet. De er ekte superheltinner selv! Og takk til de som har nominert meg selvsagt.

Sjekk denne utrolig kule plakaten Kristin har laget til vinneren:


Fotografert

Det er ikke så ofte jeg blir avbildet av en proff fotograf. Så da jeg fikk dette bildet som ble tatt på Halogen AS sin kjøkkenfest (jubileumsfest) måtte jeg bare dele det. Temaet for bildene av alle festdeltakerne var kjøkkenrelatert og alle valgte ett kjøkkenredskap de skulle avbildes med. Dvs., jeg valgte ikke, fikk bare denne søte slikkepotten tildelt og da ble jo bildet som det ble;)

Fotograf er Eir-Jørgen Bue

something else is more important

Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important -Stephen Covey

Det er viktig for meg å være modig, å ta valg som fører meg videre. Jeg har skrevet litt om dette i Do something every day that scares you tidligere. Da jeg nylig sa opp jobben min uten å ha en ny å gå til gjorde jeg noe som virkelig var skremmende. Men jeg gjorde det fordi noe annet var viktigere, det var viktig for meg å ta steget ut av jobben jeg var i nå. Og jeg angrer ikke. Det at jeg kunne fortelle «verden» at jeg er ledig på jobbmarkedet ga umiddelbart frukter. Likevel har det ført til at jeg har fått nye valg som utfordrer meg. Det var nemlig veldig fristende å hoppe på den første aktuelle jobben som dukket opp. Men den første var jo ikke den beste. Ny runde med grubling fulgte og jeg har konkludert med at når jeg først var tøff nok til å si opp uten å ha noe nytt å gå til så skal jeg også være tøff nok til å vente til jeg får tilbud om en jobb jeg virkelig vil ha.

For mot handler ikke om fravær av frykt, men bevisstheten om at noe annet er viktigere…

Jeg har også bestemt meg for å ta en ny tatovering, fra før har jeg det kinesiske tegnet for courage på ryggen. Nå skal jeg tatovere inn sitatet «Do something every day that scares you.»

People talk, brands don´t

Jeg har bygget opp et sosiale medier engasjement for Norsk Revmatikerforbund og dette innebærer ikke bare branding av Revmatikerforbundet, men også meg knyttet til Revmatikerforbundet. Fordi jeg har en del erfaring med dette får jeg iblant spørsmålet: Synes du en bedrift/organisasjon skal være frontet av en person eller ha egen konto på Twitter?

For å svare på det må jeg forklare litt hvordan jeg/vi bruker Twitter for @Revmatikerforb. Faktisk så begynte mitt sterke twitterengasjement da jeg bestemte meg for å se hva Revmatikerforbundet kunne få ut av det. Før det hadde jeg selv vært på Twitter ca ett halvt år, men med tre-fire tweets i måneden og nesten ingen følgere. Jeg opprettet så @Revmatikerforb på Twitter og begynte å følge litt mer med. Ved å følge mer med så jeg også nytteverdien for meg selv og ble automatisk mer aktiv. Det var ingen bevisst strategi bak det å brande meg selv som representant for Revmatikerforbundet, men det har alltid stått i bioen min at jeg jobber der og hvilken jobb jeg har.

Etter noen uker med aktivitet erfarte jeg at mange som fulgte både meg og @Revmatikerforb, valgte å spørre meg og ikke Revmatikerforbundet sin konto når de hadde spørsmål vedr. organisasjonen, revmatiske sykdommer osv. Samtidig så jeg jo at det var mye enklere for meg å få nye følgere enn for Revmatikerforbundet. Faktisk er det ofte jeg følger en ny person både fra min konto og organisasjonens, men i det aller fleste tilfeller følger de kun meg tilbake.

Dermed har jeg brukt min egen konto bevisst for også å fronte Revmatikerforbundet. Dette har ført til at jeg selv må være forsiktig med hvilke diskusjoner jeg deltar i og hvilke meninger jeg fronter, fordi jeg for mange ”er” Revmatikerforbundet. Dette har ikke vært problematisk for meg i nevneverdig grad, men det vil nok være en større utfordring for noen. Jeg har også måttet balansere min egen konto slik at jeg ikke blir for mye Revmatikerforbundet, da tror jeg noen følgere ville bli lei.

Så tilbake til spørsmålet, bør en person fronte organisasjonen eller bør det være en egen konto? Min erfaring tilsier at en kombinasjon er den beste løsningen. Det er viktig å ha en egen konto for organisasjonen der man kan skrive det man ønsker for organisasjonen. Men suksessfaktoren for personen (@sesilie) for @Revmatikerforb bunner i at jeg også har vært synlig som en person, jeg har vært personlig og da er det enklere å snakke til meg enn til ett brand – People talk, brands don´t.

Om en måned slutter jeg i min jobb i Revmatikerforbundet og da opphører også mitt sosiale medier ansvar for dem. Jeg gjør det jeg kan for å overføre kunnskap og erfaringer til mine arvtakere, det blir spennende å se om de ønsker å investere det som skal til for å opprettholde engasjementet. For jeg er overbevist om at det krever et personlig engasjement for at det skal opprettholdes. Det kan være nok å legge det personlige engasjementet i organisasjonens konto, da en suksessfaktor i seg selv er at også den kontoen snakker med folk, RTer og prøver å vise personlighet. Det blir uansett spennende å se.

Du kan lese mer om Revmatikerforbundet i sosiale medier og mine meninger i innlegget Sosiale medier – ikke bare kvantitet.

Berlin, en liten forelskelse

Jeg har alltid hørt bra ting om Berlin, så da jeg skulle dit på en konferanse i november benyttet jeg muligheten til et par dager ekstra. Og jeg skjønner helt klart hva de mener, de som sverger kjærlighet til denne byen.

To dager er ikke lang tid å se en by som Berlin på, så jeg valgte å bare være der og oppleve byens puls fremfor tradisjonell sightseeing. Og det er virkelig en by med puls, men samtidig en behagelig avslappet atmosfære. En sånn greie som du ikke kan beskrive, du må bare oppleve det.

Jeg bodde i området Kurfürstendam, hvor du finner kanskje den beste handlegaten i Berlin. Og Berlin er bra shopping. I dette området finner du også Kaiser-Wilhelm Gedächtnis-Kirche. En kirke der tårnet ble ødelagt under andre verdenskrig, det har ikke blitt gjenoppbygget og står der som et monument over krigens hendelser. Du finner også museet ”The story of Berlin,” et museum som forteller Berlins historie gjennom strålende multimediaeffekter. Anbefales. Hvis du ønsker et billig, men bra sted å bo kan jeg anbefale Metropolitan hotel der jeg bodde. Vil du litt høyere opp i prisklasse kan jeg også anbefale Swissotel Berlin der jeg var på konferanse. Begge ligger i dette området.

Jeg fikk med meg litt historie også, det må man bare i en by som Berlin. Brandenburger Tor og Pariser Platz må sees og den imponerende Reichtag (riksdagsbygningen) likeså. Jeg besøkte også Pergamonmuseet, kanskje det mest imponerende museet jeg noen gang har vært i. Pergamonmuseet viser antikkens kunst og arkitektur. Babylons port og Pergamonalteret er blant arkitekturen som er gjenbygd i tilnærmet original størrelse, noe som gjør museet imponerende. Jeg fikk også sett litt av Checkpoint Charlie, museet om Berlinmuren.

Berlin er først og fremst en by å bare nyte atmosfæren i, rusle rundt i gatene, stikke innom noen av de mange koselige kafeene, spise god mat og drikke godt tysk øl. Det må også shoppes litt og utelivet er absolutt å anbefale. Byen har flotte bygninger, statuer og arkitektur for øvrig, noe som gjør det veldig behagelig å hvile øyet her og der. Jeg elsker byer med en godt utbygd undergrunnsbane og Berlin er en av de bedre. Vognenes interiør er gammeldags sjarmerende og banen tar deg egentlig dit du trenger å dra.

Ja, jeg er litt forelsket i Berlin, men den store kjærligheten trenger jeg nok ett litt lenger besøk for å oppleve.

 

tweets

"Courage is not the absence of fear but the awareness that something else is more important"